Epleslangkamuflasje-genser.

Da fikk man summet seg. En stk superenkel genser nesten helt etter Zimmermanns prosentformular. For en tid tilbake kom jeg over et utgått ullgarn (Soft superwash, Virging Wool) fra Pickles restekurv. Tror dette garnet ligner litt på Pickles inneværende Abulita Tjukk Merino.

Bildet lyver..

Genseren er strikket i pinnestørrelse 7 mm, og er virkelig myk og deilig. Anvendelig raglansfelling, og vrangborder med 1r og 1 vr. Jeg strikker på ca. mål av en av EJ gensere, denne gang fra H&M, den hadde den ønskede vidden. Ermene er vide og lange. Planen var å snu den med vrangsiden ut etter den var ferdig, men mottakeren sa nope, så da ble det rettsida ut. Og det beste av alt, det tok 5 knappe ettermiddagstimer å strikke den.

litt mattere....

Da er det i grunnen bare å la våren komme, og EJ er godt kamuflert før hun skal raide eplehagen.

og fargen er sprekere!

Og helt til slutt:

"...(..)..., knowing about Isaac Newtons`s prismatic experience may make you a much-coveted partner in science trivia games, but it won`t mean much for your knitting unless you can put the color wheel into practice."

Color Knitting, The Easy Way - Melissa Leapman

Intermezzo i vannrette nedslippsmasker.

Jeg har tidligere beskrevet vanskelige kår når det gjelder å få jentene mine til å stå stille foran kamera. Denne gangen gikk det galt før vi hadde begynt. Jeg har nettopp avrundet en enkel genser til EJ i et utgått garn fra Pickles. Epleslang, heter fargen. Frisk, lysegrønn og fin, og resultatet oser vårfornemmelser.

Svale farger til ei lita jente.

Nåvel, på med genseren. Frem med kamera. Ut i finværet. Så - var det historien med katten. Katten, spør du. Ja, vår robuste skogskatt har nettopp blitt gnagd på av en lite sympatisk artsfrende, og har portforbud siden han er halt og dermed en potensielt sitting-duck for forbifarende rever og andre med lumske hensikter. Katta som ikke skjønner ordet portforbud, smatt hinkende og triumferende ut mellom beina våre, og kravlet inn under låven. Før jeg fikk summet meg, snodde en liten grønn skrott seg inn samme vei. Ikke lenge etter kommer en ikke fullt så grønn skapning krekende ut med katta på slep. I det jeg kjente at røyken sto ut av ørene mine, og jeg harm og stakkato påpeker at genseren-er-kanskje-noe-møkkete-nå!?! Sindig, og i retrospekt, med det moralske overtaket, konstaterer EJ rolig: "Albert, (kattskinnet), er jo mye mer verdt enn en genser da, mamma." Det perspektivet satt litt langt inne akkurat da, men nå ligger i alle fall genseren i skittentøyskurven. Albert ligger og rekreerer. EJ er klok, og mor strikker babyteppe til en ny verdensborger. Inspirasjonen til teppet har jeg hentet fra Sys Fredens lille bok Mønsterstrikk. Rett & Vrang. Garnet er ymse innkjøp fra Drops Garnstudio og Pickles.

Hmm, fargekombinasjonen på koppen er verdt å merke seg.

Og helt til slutt

- Men vet du hva en nasjon betyr? sier John Wyse.

- Ja, sier Bloom.

-Hva er det? sier John Wyse.

-En nasjon? spør Bloom. En nasjon er de samme folkene som bor på samme sted.

- Herre Gud, sier Ned, leende, hvis det er riktig, så er jeg en nasjon, for jeg har bodd på samme sted de siste fem årene.

Så måtte de alle le av Bloom, og så sier han - for han prøver å spøke seg ut av det:

- Eller bor på forskjellige steder.

- Det dekker mitt tilfelle, sier Joe.

- Hva er din nasjon, om jeg tør spørre, sier statsborgeren.

- Irland, sier Bloom. Jeg ble født her. Irland.

Fra den boken jeg, enn så lenge, ikke har fullført.

Potetsekk.

I forrige blogginnlegg var veien videre klar.

Det lå til rette for at jeg skulle strikke meg en egenkomponert genser. Jeg grunnet en stund etterhvert som verket skred frem og det slo meg at dette lignet da slett ikke på en genser, men en potetsekk. Det var et faktum jeg ikke kunne improvisere meg vekk fra. Så det endte med å rekke opp hele sulamitten. Så ble jeg - tom.

Idètørke er en bra ting, jeg har derfor "klippet og limt". Så det endte med et varmt lettvektersett for minstejenta (MJ).

Vesten: Jeg gikk til innkjøp av boken Claire Cromtons Stitch Library: anbefalt av Linda. Der falt jeg for en slip stitch-teknikk som kalles Mock Tartan. Jeg har også sett en kjempefin variant av denne teknikken  hos Pickles. Jeg ville prøve rundfelling, og det passet godt til slip stitch teknikken. Så da har novisen fått 2 teknikker til under beltet. Det monner. Jeg ser jeg begynner å få mer orden på monteringsteknikken etterhvert også. Så lovende for videre arbeid dette her.

Buksen: Der fant jeg et veldig hjelpsomt diagram og oppskrift fra Drops design. Buksen er strikket med dobbelt tråd i oppskriften, og jeg strikket med enkel. Jeg strikket vrangbordene med 1r og 1vr i stedet for 2 r og 2 vr. Buksebeinene er strikket helt rette, og jeg har brukt en annen pinnestørrelse. Strengt tatt, det jeg har benyttet meg av er vel hovedsakelig diagrammet, samt metoden for usynlig økning i buksebaken. Det ble veldig pent. Denne metoden vil jeg sverge til ved fremtidige bukseprosjekt for ymse unger. Buksen ser nærmest litt bootcut ut i fasongen, og MJ er superduper i den.

Garnet er atter en gang - Drops Baby AlpacaSilk - brun og Drops Alpaca - petrol og camel eco. Dermed var mors genser blitt til et herlig sett for MJ. Jeg er rimelig fornøyd med resultatet. Særlig fargekombinasjonen gjorde seg, synes jeg.

Nå er jeg i gang med en enkel genser til EJ i en utgått garntype fra Pickles: Soft Superwash 100 % Virgin Wool i den spreke fargen "Epleslang". Jeg strikker den med tanke på å snu vrangsiden ut. Jeg håper bare jeg har nok garn.... ellers så må jeg improvisere.

Helt til slutt:

"Remember..... Winter is Coming."

Eddard Stark, Game of Thrones.

Space Invaders og antibiotika.

Ambisjoner til jul skal sies landet på snørra, bokstavelig talt. Makan, hele huset var sausa. Jeg og EJ gikk ned for telling med feber, og bakteriene tok overhånd - lenge. Det var stor jippi da antibiotika endelig var i hus. Jeg rakk èn strikket julegave. Det var til den ferskeste nevøen. Jeg hadde i grunnen tanker om å slenge på et par sokker også til dette lille settet. Garnet og oppskriften til vottene hentet jeg på Pickles. Dvs. garnet og maskeantall til vottene. Mønsteret til vottene hentet jeg fra de utallige korsstingsmønsterene som ligger på nett under kategorien Space Invaders. Bra motiv for herlig nevø. Nevøen ble forøvrig hellandussan-så-søt i det også - og varm. Så: Oppdrag utført!

Ellers ble det en "Hals til kvelds" til den fine og snille svigermora mi. Denne gangen i grå variant. Den greide jeg derimot ikke før jul, så det ble romjulsgave. Samt julekjole til minstejenta er skrinlagt. Nå mest fordi jeg nå er i gang med en genser til meg selv. Den er jeg spent på for jeg ser nå at jeg strikker litt løsere enn antatt og det gir rom for improvisasjon. Bilder og nærmere beskrivelser av det prosjektet kommer.

Helt til slutt:
"Solanum: The Virus.
Solanum works by travelling through the bloodstream, from the initial point of entry to the brain..(..)... The brain, however, remains alive but dormant, while the virus mutates its cells into a completely new organ. ....(...)... This new organism is a zombie, a member of the living dead. ....(...)..... Once a human is infected, little can be done to save him or her. Because Solanum is av virus and not a bacteria, antibiotics have no effect. "

"The Zombie Survival Guide"  av Max Brooks

En ode til Zimmermann m.fl

Min første sokk...

Pussig, hvor uovervinnelig man kan føle seg når man mestrer noe ved første forsøk. Slår seg på brystet og brisker seg, er dette noen sak da? Vel, det er ikke det, og årsaken er denne gangen enkel. Det finnes forbilledlige foregangsbloggere som legger alt i fanget på deg. Hvis du ikke har strikket sokker før (les: hæl) og forestiller deg at det er SKIKKELIG vrient. DA skal du stikke innom Petuniablogg, der får man utførlig forklart metode for strikk av sokk fra topp til tå. Denne bloggen har til alt overmål med en størrelsesguide også. Sokker for dummies. Love it. Så nå tenker jeg, etter å ha erobret sokkens hemmeligheter, at toppen på strikkingens næringskjede er innen rekkevidde.

Genser - Baby Merino

Dette var en digresjon, for jeg skulle egentlig berømme Elizabeth Zimmermann og hennes prosentsystem. Dette gjør strikking til en lek! Hørt meg raljere om dette før? Ja, som ateist er vel dette det nærmeste jeg kommer til forguding og forkynning. Jeg har nå to Zimmermanninspirerte arbeider under beltet. Undertrøye og genser til eldstejenta -  a.k.a. EJ - strikket i heholdsvis BabyAlpaca Silk - natur og Baby Merino - mørk grå. Undertrøya er ikke helt ferdig ennå, men ser og føles deilig ut, og jeg fikk testet ut Jeny`s surprisingly stretchy bind off på halsen, takket være tips fra den pittelille klokingen man finner i huset i midten, og halsen ble fin den, og ikke for vid.

Undertrøye - BabyAlpaca Silk

Og til slutt:

Fotoseanser er en utfordring her i huset. Modellen, EJ, greier sjelden eller aldri å sitte i ro lenger enn et nanosekund. Så det fortoner seg som følger: Jeg jakter på henne, og bokser henne inn i et hjørne. Der prøver jeg ulike metoder for distraksjon: "Hva om du sitter i ro og teller til ti. Sitter i ro MENS du teller til 10.... ok... til 100 da.... sitt i ro mens du teller.... sitt i RoooOOO??"

Hals til kvelds.

Jeg strikket for en tid tilbake en takk-for-hjelpa-hals for ei venninne. Oppskriften fant jeg på Garnstudio og jeg lagde en i en noe kortere variant enn oppskriften. Den ble vel mottatt. Den gode mor, som den venninnen også er, lurte så på om jeg tar strikking på bestilling for hennes datter. Nope, sa jeg kontant. Det var selvfølgelig en blank løgn, jeg strikker gjerne og gir bort - men i mitt eget tempo - ingen forpliktelser med andre ord, litt som denne bloggen. Uansett, i helgen kom jeg over småfet og smidig merinoull fra Rowan på Ull og saker.

Da sprang den lille forespørselen meg i hu, og vel hjemme skred jeg sporenstreks til verket. Jeg regner meg, enn så lenge, som en novise innen strikkingens verden. Men - det er noen enkle prinsipper man kan strikke etter f.eks; strikkefasthet.  Et utmerket utgangspunkt. Tok først mål av en en Berganshals jeg synes er komfortabel. Regnet ut maskeantall og frem med pinnene. Liker godt effekten man får når man strikker noen rader vrang og så noen rader rett, og gikk for den versjonen - etter jeg egentlig startet med perlestrikk, men det fungerte ikke så godt på dette garnet med pinnestrørrelsen jeg gikk for. Dessuten, slo det meg, kan det være at datteren til venninna mi ikke ville gå med en temmelig identisk hals som sin mor. Jenter er rare slik. Halsen ble ferdig i løpet av et par-tre timer, med noen avbrudd. Strikket halsen etter rettesnoren - enkel fin hals med mulighet for å variere lengden. Dette ble en One-size fits them all-hals.

Og til slutt:

"The history of any one part of the Earth, like the life of a soldier, consists of long periods of boredom and short periods of terror."

- Derek V Ager, britisk geolog.

Masker og motorsykler.

 Ja, det er det det går i om dagen. Jeg har endelig avsluttet ei ullbukse til lillemor. Jeg gikk for et gjensyn med 70-tallet hva fargesammensetning gjelder. 

Jeg har ikke det beste bildematerialet av buksen. Lyset er litt preget av årstiden og modellen er ikke alltid samarbeidsvillig. Jeg har tatt utgangspunkt i 2 oppskrifter på barnebukser fra Dale garn. Jeg har overhodet ikke fulgt oppskriftene slavisk, hvilket er helt i tråd med mitt ustadige forhold til å følge oppskrifter til punkt og prikke.  Buksa har fått en god passform og Dale Baby Ull er temmelig elastisk og det gir bl.a pene og jevne masker.

Mens jeg  marineres i morbid macho moralkodeks fra TV-serien Sons of Anarchy er jeg i gang med undertrøyen i BabyAlpaca Silk til eldstejenta. Så langt er bolen og et erme ute av veien. Jeg har ikke greid å bestemme meg for borden nederst på bolen, men jeg bryter ikke ut i svettetokter av den grunn. Det ser ut til å bli riller som på ermene, og jeg får som bonus testet ut elastisk avfelling.




Og til slutt:
Jax: You want to be an old lady? Then act like one! Do what you`re told. Pack your shit and head back to Charming!
Tara: I just helped your mother kill someone. That old lady enough for you?!?

- Sons of Anarchy, 3. sesong