En ode til Zimmermann m.fl

Min første sokk...

Pussig, hvor uovervinnelig man kan føle seg når man mestrer noe ved første forsøk. Slår seg på brystet og brisker seg, er dette noen sak da? Vel, det er ikke det, og årsaken er denne gangen enkel. Det finnes forbilledlige foregangsbloggere som legger alt i fanget på deg. Hvis du ikke har strikket sokker før (les: hæl) og forestiller deg at det er SKIKKELIG vrient. DA skal du stikke innom Petuniablogg, der får man utførlig forklart metode for strikk av sokk fra topp til tå. Denne bloggen har til alt overmål med en størrelsesguide også. Sokker for dummies. Love it. Så nå tenker jeg, etter å ha erobret sokkens hemmeligheter, at toppen på strikkingens næringskjede er innen rekkevidde.

Genser - Baby Merino

Dette var en digresjon, for jeg skulle egentlig berømme Elizabeth Zimmermann og hennes prosentsystem. Dette gjør strikking til en lek! Hørt meg raljere om dette før? Ja, som ateist er vel dette det nærmeste jeg kommer til forguding og forkynning. Jeg har nå to Zimmermanninspirerte arbeider under beltet. Undertrøye og genser til eldstejenta -  a.k.a. EJ - strikket i heholdsvis BabyAlpaca Silk - natur og Baby Merino - mørk grå. Undertrøya er ikke helt ferdig ennå, men ser og føles deilig ut, og jeg fikk testet ut Jeny`s surprisingly stretchy bind off på halsen, takket være tips fra den pittelille klokingen man finner i huset i midten, og halsen ble fin den, og ikke for vid.

Undertrøye - BabyAlpaca Silk

Og til slutt:

Fotoseanser er en utfordring her i huset. Modellen, EJ, greier sjelden eller aldri å sitte i ro lenger enn et nanosekund. Så det fortoner seg som følger: Jeg jakter på henne, og bokser henne inn i et hjørne. Der prøver jeg ulike metoder for distraksjon: "Hva om du sitter i ro og teller til ti. Sitter i ro MENS du teller til 10.... ok... til 100 da.... sitt i ro mens du teller.... sitt i RoooOOO??"

Hals til kvelds.

Jeg strikket for en tid tilbake en takk-for-hjelpa-hals for ei venninne. Oppskriften fant jeg på Garnstudio og jeg lagde en i en noe kortere variant enn oppskriften. Den ble vel mottatt. Den gode mor, som den venninnen også er, lurte så på om jeg tar strikking på bestilling for hennes datter. Nope, sa jeg kontant. Det var selvfølgelig en blank løgn, jeg strikker gjerne og gir bort - men i mitt eget tempo - ingen forpliktelser med andre ord, litt som denne bloggen. Uansett, i helgen kom jeg over småfet og smidig merinoull fra Rowan på Ull og saker.

Da sprang den lille forespørselen meg i hu, og vel hjemme skred jeg sporenstreks til verket. Jeg regner meg, enn så lenge, som en novise innen strikkingens verden. Men - det er noen enkle prinsipper man kan strikke etter f.eks; strikkefasthet.  Et utmerket utgangspunkt. Tok først mål av en en Berganshals jeg synes er komfortabel. Regnet ut maskeantall og frem med pinnene. Liker godt effekten man får når man strikker noen rader vrang og så noen rader rett, og gikk for den versjonen - etter jeg egentlig startet med perlestrikk, men det fungerte ikke så godt på dette garnet med pinnestrørrelsen jeg gikk for. Dessuten, slo det meg, kan det være at datteren til venninna mi ikke ville gå med en temmelig identisk hals som sin mor. Jenter er rare slik. Halsen ble ferdig i løpet av et par-tre timer, med noen avbrudd. Strikket halsen etter rettesnoren - enkel fin hals med mulighet for å variere lengden. Dette ble en One-size fits them all-hals.

Og til slutt:

"The history of any one part of the Earth, like the life of a soldier, consists of long periods of boredom and short periods of terror."

- Derek V Ager, britisk geolog.