Potetsekk.

I forrige blogginnlegg var veien videre klar.

Det lå til rette for at jeg skulle strikke meg en egenkomponert genser. Jeg grunnet en stund etterhvert som verket skred frem og det slo meg at dette lignet da slett ikke på en genser, men en potetsekk. Det var et faktum jeg ikke kunne improvisere meg vekk fra. Så det endte med å rekke opp hele sulamitten. Så ble jeg - tom.

Idètørke er en bra ting, jeg har derfor "klippet og limt". Så det endte med et varmt lettvektersett for minstejenta (MJ).

Vesten: Jeg gikk til innkjøp av boken Claire Cromtons Stitch Library: anbefalt av Linda. Der falt jeg for en slip stitch-teknikk som kalles Mock Tartan. Jeg har også sett en kjempefin variant av denne teknikken  hos Pickles. Jeg ville prøve rundfelling, og det passet godt til slip stitch teknikken. Så da har novisen fått 2 teknikker til under beltet. Det monner. Jeg ser jeg begynner å få mer orden på monteringsteknikken etterhvert også. Så lovende for videre arbeid dette her.

Buksen: Der fant jeg et veldig hjelpsomt diagram og oppskrift fra Drops design. Buksen er strikket med dobbelt tråd i oppskriften, og jeg strikket med enkel. Jeg strikket vrangbordene med 1r og 1vr i stedet for 2 r og 2 vr. Buksebeinene er strikket helt rette, og jeg har brukt en annen pinnestørrelse. Strengt tatt, det jeg har benyttet meg av er vel hovedsakelig diagrammet, samt metoden for usynlig økning i buksebaken. Det ble veldig pent. Denne metoden vil jeg sverge til ved fremtidige bukseprosjekt for ymse unger. Buksen ser nærmest litt bootcut ut i fasongen, og MJ er superduper i den.

Garnet er atter en gang - Drops Baby AlpacaSilk - brun og Drops Alpaca - petrol og camel eco. Dermed var mors genser blitt til et herlig sett for MJ. Jeg er rimelig fornøyd med resultatet. Særlig fargekombinasjonen gjorde seg, synes jeg.

Nå er jeg i gang med en enkel genser til EJ i en utgått garntype fra Pickles: Soft Superwash 100 % Virgin Wool i den spreke fargen "Epleslang". Jeg strikker den med tanke på å snu vrangsiden ut. Jeg håper bare jeg har nok garn.... ellers så må jeg improvisere.

Helt til slutt:

"Remember..... Winter is Coming."

Eddard Stark, Game of Thrones.

Hals til kvelds.

Jeg strikket for en tid tilbake en takk-for-hjelpa-hals for ei venninne. Oppskriften fant jeg på Garnstudio og jeg lagde en i en noe kortere variant enn oppskriften. Den ble vel mottatt. Den gode mor, som den venninnen også er, lurte så på om jeg tar strikking på bestilling for hennes datter. Nope, sa jeg kontant. Det var selvfølgelig en blank løgn, jeg strikker gjerne og gir bort - men i mitt eget tempo - ingen forpliktelser med andre ord, litt som denne bloggen. Uansett, i helgen kom jeg over småfet og smidig merinoull fra Rowan på Ull og saker.

Da sprang den lille forespørselen meg i hu, og vel hjemme skred jeg sporenstreks til verket. Jeg regner meg, enn så lenge, som en novise innen strikkingens verden. Men - det er noen enkle prinsipper man kan strikke etter f.eks; strikkefasthet.  Et utmerket utgangspunkt. Tok først mål av en en Berganshals jeg synes er komfortabel. Regnet ut maskeantall og frem med pinnene. Liker godt effekten man får når man strikker noen rader vrang og så noen rader rett, og gikk for den versjonen - etter jeg egentlig startet med perlestrikk, men det fungerte ikke så godt på dette garnet med pinnestrørrelsen jeg gikk for. Dessuten, slo det meg, kan det være at datteren til venninna mi ikke ville gå med en temmelig identisk hals som sin mor. Jenter er rare slik. Halsen ble ferdig i løpet av et par-tre timer, med noen avbrudd. Strikket halsen etter rettesnoren - enkel fin hals med mulighet for å variere lengden. Dette ble en One-size fits them all-hals.

Og til slutt:

"The history of any one part of the Earth, like the life of a soldier, consists of long periods of boredom and short periods of terror."

- Derek V Ager, britisk geolog.