En ode til Zimmermann m.fl

Min første sokk...

Pussig, hvor uovervinnelig man kan føle seg når man mestrer noe ved første forsøk. Slår seg på brystet og brisker seg, er dette noen sak da? Vel, det er ikke det, og årsaken er denne gangen enkel. Det finnes forbilledlige foregangsbloggere som legger alt i fanget på deg. Hvis du ikke har strikket sokker før (les: hæl) og forestiller deg at det er SKIKKELIG vrient. DA skal du stikke innom Petuniablogg, der får man utførlig forklart metode for strikk av sokk fra topp til tå. Denne bloggen har til alt overmål med en størrelsesguide også. Sokker for dummies. Love it. Så nå tenker jeg, etter å ha erobret sokkens hemmeligheter, at toppen på strikkingens næringskjede er innen rekkevidde.

Genser - Baby Merino

Dette var en digresjon, for jeg skulle egentlig berømme Elizabeth Zimmermann og hennes prosentsystem. Dette gjør strikking til en lek! Hørt meg raljere om dette før? Ja, som ateist er vel dette det nærmeste jeg kommer til forguding og forkynning. Jeg har nå to Zimmermanninspirerte arbeider under beltet. Undertrøye og genser til eldstejenta -  a.k.a. EJ - strikket i heholdsvis BabyAlpaca Silk - natur og Baby Merino - mørk grå. Undertrøya er ikke helt ferdig ennå, men ser og føles deilig ut, og jeg fikk testet ut Jeny`s surprisingly stretchy bind off på halsen, takket være tips fra den pittelille klokingen man finner i huset i midten, og halsen ble fin den, og ikke for vid.

Undertrøye - BabyAlpaca Silk

Og til slutt:

Fotoseanser er en utfordring her i huset. Modellen, EJ, greier sjelden eller aldri å sitte i ro lenger enn et nanosekund. Så det fortoner seg som følger: Jeg jakter på henne, og bokser henne inn i et hjørne. Der prøver jeg ulike metoder for distraksjon: "Hva om du sitter i ro og teller til ti. Sitter i ro MENS du teller til 10.... ok... til 100 da.... sitt i ro mens du teller.... sitt i RoooOOO??"

Hals til kvelds.

Jeg strikket for en tid tilbake en takk-for-hjelpa-hals for ei venninne. Oppskriften fant jeg på Garnstudio og jeg lagde en i en noe kortere variant enn oppskriften. Den ble vel mottatt. Den gode mor, som den venninnen også er, lurte så på om jeg tar strikking på bestilling for hennes datter. Nope, sa jeg kontant. Det var selvfølgelig en blank løgn, jeg strikker gjerne og gir bort - men i mitt eget tempo - ingen forpliktelser med andre ord, litt som denne bloggen. Uansett, i helgen kom jeg over småfet og smidig merinoull fra Rowan på Ull og saker.

Da sprang den lille forespørselen meg i hu, og vel hjemme skred jeg sporenstreks til verket. Jeg regner meg, enn så lenge, som en novise innen strikkingens verden. Men - det er noen enkle prinsipper man kan strikke etter f.eks; strikkefasthet.  Et utmerket utgangspunkt. Tok først mål av en en Berganshals jeg synes er komfortabel. Regnet ut maskeantall og frem med pinnene. Liker godt effekten man får når man strikker noen rader vrang og så noen rader rett, og gikk for den versjonen - etter jeg egentlig startet med perlestrikk, men det fungerte ikke så godt på dette garnet med pinnestrørrelsen jeg gikk for. Dessuten, slo det meg, kan det være at datteren til venninna mi ikke ville gå med en temmelig identisk hals som sin mor. Jenter er rare slik. Halsen ble ferdig i løpet av et par-tre timer, med noen avbrudd. Strikket halsen etter rettesnoren - enkel fin hals med mulighet for å variere lengden. Dette ble en One-size fits them all-hals.

Og til slutt:

"The history of any one part of the Earth, like the life of a soldier, consists of long periods of boredom and short periods of terror."

- Derek V Ager, britisk geolog.

Masker og motorsykler.

 Ja, det er det det går i om dagen. Jeg har endelig avsluttet ei ullbukse til lillemor. Jeg gikk for et gjensyn med 70-tallet hva fargesammensetning gjelder. 

Jeg har ikke det beste bildematerialet av buksen. Lyset er litt preget av årstiden og modellen er ikke alltid samarbeidsvillig. Jeg har tatt utgangspunkt i 2 oppskrifter på barnebukser fra Dale garn. Jeg har overhodet ikke fulgt oppskriftene slavisk, hvilket er helt i tråd med mitt ustadige forhold til å følge oppskrifter til punkt og prikke.  Buksa har fått en god passform og Dale Baby Ull er temmelig elastisk og det gir bl.a pene og jevne masker.

Mens jeg  marineres i morbid macho moralkodeks fra TV-serien Sons of Anarchy er jeg i gang med undertrøyen i BabyAlpaca Silk til eldstejenta. Så langt er bolen og et erme ute av veien. Jeg har ikke greid å bestemme meg for borden nederst på bolen, men jeg bryter ikke ut i svettetokter av den grunn. Det ser ut til å bli riller som på ermene, og jeg får som bonus testet ut elastisk avfelling.




Og til slutt:
Jax: You want to be an old lady? Then act like one! Do what you`re told. Pack your shit and head back to Charming!
Tara: I just helped your mother kill someone. That old lady enough for you?!?

- Sons of Anarchy, 3. sesong

Armed and Ready.

Da er alt klart.

Kalkulator, pinner, garn og Zimmermanns leksjoner messende i bakhodet.



Lue - under arbeid

Jeg, dvs. minstejenta, fikk noen tøfler i vevstrikk i posten. Fint tenkte jeg og lagde noen prøvelapper. Kompakt og tett struktur - hva kan det brukes til? Jau, vi starter med ei lue. Dette blir til eldstejenta.. Jeg har satt opp et estimat og skal nå sjekke om oppskriften er liv lag. I fall så kjem den på bloggen.

I denne lua bruker jeg bl. a. Baby Alpaca Silk (Drops) og det er deilig, mykt og kløfritt. Virkelig kløfritt! Så jeg tenkte at eldstejenta (igjen) skal gå vinteren i møte med en lett, behagelig og varm undertrøye med lange evt. vanlige ermer, og har satt opp en oppskrift etter Zimmermanns formula og på mål av ei tettsittende trøye til eldstejenta.

Dette er en virkelig forenklet oppskrift(fort og gæli og langt i fra komplett) ... jeg har ikke startet ennå.... først teorien:

Bolen: strikkefasthet: antall masker pr 10 cm * vidde nederst målt  i cm totalt/10 = 23 * 5,8 avrundes til 134 m
Legg opp på rundpinner 3,5 og strikk rett 2 cm og så 2-3 omg vr.
Strikker til ønsket lengde - tipper ca. 34 - 36 cm (får måle direkte på modellen), legger bolen til side.

Strikker ermer....
Det er her Zimmermann virkelig kommer til sin rett. Hun har bidratt til å gjøre det VIRKELIG enkelt for folk. Hun har satt opp et estimat med prosentandeler av bolen for ermer oppe og nede, bryst og hals og dèt gjør livet lett som en plett. Her er det rom for individuell utregninger selvfølgelig. Men: kjøp bøkene hennes, goddamnit. Det er morsom lesning. Oppskrifter og vittige intermezzoer som er lune, smarte og særdeles underholdende. http://www.amazon.com/s/ref=nb_sb_ss_i_0_16?url=search-alias%3Dstripbooks&field-keywords=elizabeth+zimmerman&sprefix=elizabeth+zimmer 
Bruker så raglandsfelling på trøya, tenker jeg..... gi meg et par uker så håper jeg at jeg har strikket trøya og fått den komplette oppskriften på plass.


Og til slutt:

"It is custumary amongst German ladies to have at hand some light piece of work, with which they can at any time be employed. When passing the evening in one another´s society, even when passing a morning visit, or after a dinner party, or while sipping coffee, or taking ices at the public gardens, they consider their knitting and netting needles an indispensable accompaniment. And there appears to be a charm in the occupation that promotes rather than impedes conversation.

Our American ladies will doubtless find the custom one worthy of imitation. Many an hour which would pass tediously if they were forced to find topics of conversation, may be whiled pleasantly and profitably away, by the assistance of some agreeable employment, which interest without engrossing the attention. The facility of carrying about almost all pieces of knitting and netting render them pecurliarly well adapted to this purpose."

- Winter Gift for Ladies, Philadelphia: G.B. Zeiber & Co., 1848.

Tilbakeblikk....

Broderi:
Jeg startet opp i september med å strikke, da hadde jeg kommet halvveis i et broderiprosjekt jeg fremdeles ikke har avsluttet.

Jeg fant mønsteret på Flikr og dro kjensel på det. Gal som som jeg var, så kjedesurfet jeg internettet opp og i mente en periode. Opphavskvinnen til det endelige mønsteret er en produktiv svenske under det klingende pseudonymet Cross-stitch ninja: http://www.flickr.com/photos/cross_stitch_ninja/5517991499/in/photostream
Selve borden er hentet fra http://www.antiquepatternlibrary.org/html/warm/catalog.htm en fabelaktig samling med strikk, broderi og heklemønster fra en forgangen tid. Sjekk ut side 20 på neste link, men smør deg med tålmodighet for det kan ta sin tid å få laste opp pdf-filen. Likevel, verdt å vente på: http://antiquepatterns.dreamhosters.com/FiletBrode.pdf

Broderi er en uforlignelig avkobling. Det finnes en introvert behagelig stillhet i det å sitte og telle, mens mønsteret brer seg utover stoffet. Jeg er likevel av den karakter, at det jeg lager helst skal ha en praktisk funksjon. Jeg fyller ikke huset mitt med duker, puter, gardiner og what-not. Selv om teksten var herlig - "I sublimate my rage through needlework", vil jeg ikke henge opp broderte visdomsord i heimen. Dette blir en gave - i form av en klokkestreng eller duk, og overveiende sannsynlig ikke montert i glass og ramme. Jeg synes arbeidet mister stoffligheten, teksturen og orginaliteten ved å bli plassert i en slik tvangstrøye. For den som kanskje ble befippet av denne siste bemerkningen kan jeg berolige med at dette er en smakssak og ikke en kampsak.

Og nesten til slutt:

"I am watching my wife treading a needle. In one hand she has the needle, pricesely grasped between forefinger and thumb, raised in the gesture that French employ to indicate good cooking. In the other hand, the tread, held similarly, has been delicately moistened on the tongue to smooth down the wiskers that might otherwise stop it passing through the eye of the needle. The eyes are directed forward, intent, pricesely focused upon the manoeuvre, which requires exact manipulation, coordination and timing of hand and eye. Her lips lightly apart, and the tip of the tongue projects as a mesure of her rapt attention. With a deft touch, it is finished.  The most routine of skills reveal what is to be human, and also what we share with our ape-like relatives."

Richard Fortey, Life - An Unauthorised Biography

Og helt til slutt:



Jeg har her brodert med DMC broderigarn - farge 946, gild og orange, og delte garnet opp til 2-tråder. Jeg fant hvitt Aida-stoff på lokal garnbutikk ,og jaggu om jeg husker ruteantallet til stoffet  men det kan være 44 ruter pr. 10 cm. Jeg kan jo forsåvidt telle over, men det får vente. Dette minner meg på at jeg ikke husker alt i hodet og kan være tjent med å notere det ned når det er friskt i minnet. Jeg måtte overføre mønsteret på eget mønsterark. Det ble forsåvidt et lite kunstverk i seg selv. Anbefaler, til et arbeid av denne størrelsen, mønsterark størrelse A3 40 ruter pr. 10 cm.
En liten praktisk detalj: Da, som nå, tok jeg toget til byen for behandling, og på turen fulgte selvfølgelig broderiet med. Et mønsterark i størrelsen A3 blir naturlig nok i største laget trekke opp av vesken på toget, så min lille kopimaskin fungerte fint til å kopiere det partiet jeg jobbet med over til A4 format.



Så er man igang.

Nok en ny blogger.

Kort bakgrunnshistorikk:
I august i år gikk jeg meg på en skikkelig stjernesmell. Uten å utlevere meg helt så kan jeg si at høsten ble ikke helt som jeg hadde forestilt meg. Jeg var i gang i ny jobb og gledet meg masse. Startet og trivdes umiddelbart. Jeg kjente likevel noe murre i systemet og etter ei uke sa det bang. Jeg gikk ned for telling og her sitter jeg i dag, snart 2,5 mnd etter, noe frynsete i kanten.

Jeg må reboote eller hva man nå kaller det, og så håper jeg at jeg gradvis kan komme meg i vater igjen.

Så hva vil jeg med denne bloggen? Jo, dette banget har jo utløst et lite skred hvor gamle kunster har rullet opp til overflaten. Broderi og strikking, og da særlig det sistnevnte. Jeg har saumfart nettet og greid å okkupere hodet med strikkeoppskrifter fremfor destruktive tanker. Det samfunnet med kreative mennesker på nett har vært inspirerende. Derfor melder jeg meg på et vis inn - nå. Planen er å blogge om egne prosjekter og begynne å legge ut arbeider på Ravelry, så får vi se hvor reisen ender hen.

Det var en introduksjon til meg. Fremover vil det være prosjektene mine som dokumenteres.

Og til slutt:

" Last night, the moon - three quarters full reflected herself in the water behind the triple twisted cedar as in a Japanese print. This morning this print has changed; all the further shores have disappeared, the sun is seen as a pale radiance, and sky and water have merged and mingled. Tall rushes next to the fireplace mirror themselves unwaringly in the glassy lake, making one perfect circle, some pointed eggs, and some funny triangles. Slowly, the scent of coffee, the radiance turns to a silver sun doubled by its own reflection, and the opposite shore appears through the haze. Clearly, another perfect day is comming up."

- Elizabeth Zimmermann, Knitters Almanac